Symbolsk vold: hvordan medier og kultur opprettholder ulikhet

Noen former for vold etterlater synlige spor, mens andre virker i det stille: i vitsen alle ler av, i reklamen som reduserer en kvinne til en kropp, eller i spørsmålet om hvorfor hun «ikke gikk før». Denne siste formen kalles symbolsk vold, og selv om den ikke kan anmeldes til en domstol, former den hvordan vi oppfatter kjønnsbasert vold, hvordan ofrene reagerer og noen ganger hvordan forklaringen deres vurderes. Vi forklarer hva det er, hvor begrepet kommer fra og hvorfor det har betydning i praksis.

Hva symbolsk vold er

Begrepet ble utviklet av den franske sosiologen Pierre Bourdieu. Han brukte det allerede i arbeidene sine om utdanningssystemet på 1970-tallet og anvendte det på forholdet mellom kjønnene i boken Den maskuline dominansen (La domination masculine, 1998). For Bourdieu er symbolsk vold en mild og usynlig form for dominans som utøves gjennom kommunikasjon, språk og de kategoriene vi tenker om verden med, slik at både den som dominerer og den som blir dominert ender opp med å oppfatte hierarkiet som noe naturlig.

Det mest karakteristiske trekket er nettopp dette: den oppfattes ikke som vold. Den framstår som tradisjon, humor, sunn fornuft eller «slik er det bare». Derfor er den så effektiv og så vanskelig å bekjempe.

Hvordan den skiller seg fra andre former for vold

• Fysisk, psykisk, seksuell eller økonomisk vold utøves av en bestemt person mot en annen og kan være straffbar.
• Symbolsk vold er diffus og kollektiv: den ligger i diskursen, bildene og de sosiale normene. Den har ingen identifiserbar gjerningsperson og i seg selv ingen strafferettslig reaksjon.

Likevel henger de sammen. Stereotypiene som normaliserer sjalusi, kontroll eller ideen om at en kvinne skal ofre seg for familien, er grobunnen for atferd som faktisk er straffbar.

Eksempler fra hverdagen

I reklame

• Annonser som bruker kvinnekroppen som blikkfang uten noen sammenheng med produktet.
• Kampanjer for leker eller rengjøringsmidler som tildeler faste roller etter kjønn.

I mediene

• Overskrifter som framstiller et kjønnsbasert drap som en «lidenskapsforbrytelse» eller en «familietragedie».
• Nyhetssaker som fremhever offerets klær, kjærlighetsliv eller alkoholbruk, og dermed flytter ansvaret bort fra gjerningspersonen.
• Sensasjonspreget eller makaber bruk av bilder.

I kultur og underholdning

• Sanger, serier eller filmer som framstiller sjalusi og kontroll som bevis på kjærlighet.
• Humor som latterliggjør anmeldelser eller bagatelliserer seksuell vold.
• Innhold i sosiale medier som sprer ideen om at de fleste anmeldelser er falske, uten noen data som støtter det.

I dagligtalen

• Uttrykk som «hun må ha gjort noe» eller «det er en sak mellom de to».
• Skyldlegging av offeret: «hvorfor gikk hun ikke?», «hvorfor ventet hun så lenge med å anmelde?».

Hva loven sier

Organisk lov 1/2004 (Ley Orgánica 1/2004) vier en del av sin avdeling I til bevisstgjøring og forebygging innen reklame og medier:

• Artikkel 10: anser all reklame som bruker bildet av kvinner på en nedverdigende eller diskriminerende måte som ulovlig, i samsvar med den generelle reklameloven.
• Artikkel 12: gir regjeringens delegasjon mot kjønnsbasert vold (Delegación del Gobierno contra la Violencia de Género), de regionale likestillingsorganene, påtalemyndigheten og kvinnerettighetsorganisasjoner rett til å be domstolene om at slik reklame stanses.
• Artikkel 13 og 14: pålegger myndighetene å sørge for at mediene ikke fremmer ulikhet, å fremme selvregulering og å kreve at informasjon om vold mot kvinner respekterer verdigheten til ofrene og barna deres, med særlig varsomhet ved bruk av bilder.

Annen lovgivning utfyller denne beskyttelsen:

• Lov 34/1988, den generelle reklameloven (Ley General de Publicidad) (art. 3.a), erklærer ulovlig annonser som framstiller kvinner på en nedverdigende måte, bruker kroppen deres som rene objekter eller knytter bildet av dem til stereotyp atferd som bidrar til å skape de formene for vold som omfattes av LO 1/2004 og LO 10/2022.
• Lov 13/2022, den generelle loven om audiovisuell kommunikasjon (Ley General de Comunicación Audiovisual) (art. 6), krever at audiovisuell kommunikasjon formidler et likestilt bilde og ikke fremmer situasjoner som oppfordrer til seksuell eller kjønnsbasert vold.
• Europarådets Istanbulkonvensjon, som Spania har ratifisert, forplikter statene til å utrydde fordommer og praksis basert på stereotype roller (art. 12) og oppfordrer mediene og teknologisektoren til å innføre selvreguleringsstandarder (art. 17).

Hvorfor det er viktig for forebygging

Kjønnsbasert vold begynner sjelden med et slag. Som regel starter den med kontrollerende atferd som offeret og omgivelsene hennes tolker som normal fordi kulturen har framstilt den slik: å sjekke telefonen hennes «av kjærlighet», å bestemme hvem hun kan gå ut med, sjalusi som oppleves som et kompliment. Å identifisere disse budskapene hjelper deg å kjenne igjen de tidlige varselsignalene på kjønnsbasert vold før situasjonen eskalerer.

Derfor begynner LO 1/2004 med utdanning (art. 4) og med reklame og medier: Hvis forbildene endres, synker samfunnets toleranse for vold, og det blir lettere for ofrene å be om hjelp.

Hvorfor det er viktig i rettssaken: stereotypier

Stereotypiene blir ikke værende ute på gaten; de kan finne veien inn i rettssalen. Noen forutinntatte oppfatninger som er påpekt som problematiske i bevisvurderingen, er:

• Å forvente at et «ekte offer» anmelder umiddelbart, når forsinkelse er vanlig på grunn av frykt, økonomisk avhengighet eller følelsesmessige bånd.
• Å mistro en kvinne som trekker anmeldelsen eller forsones med overgriperen, uten å ta hensyn til voldens syklus.
• Å vurdere troverdigheten ut fra offerets følelsesmessige reaksjon når hun forklarer seg (gråter eller ikke gråter).
• Systematisk å mistenke at enhver anmeldelse som inngis under et samlivsbrudd, er taktisk.

Istanbulkonvensjonen og den spanske Høyesteretts praksis om å dømme med et kjønnsperspektiv peker i samme retning: hver sak skal vurderes ut fra bevisene, uten fordommer i noen retning. Dette beskytter ofrene, som ikke skal trekkes i tvil fordi de ikke passer inn i en idealmodell, og også de tiltalte, som har rett til uskyldspresumsjon og til at saken deres avgjøres uten generaliseringer.

I praksis innebærer et godt forsvar, enten det gjelder offeret eller den tiltalte, å oppdage når et argument hviler på en stereotypi i stedet for på bevis, og å påpeke det. Hvis dette interesserer deg, kan du lese veiledningen vår om hvordan du beviser at du er et offer og veiledningen om hvordan du forsvarer deg mot en falsk anklage.

Hva du kan gjøre

• Legg merke til og utfordre budskap rundt deg som skylder på offeret eller rettferdiggjør kontroll.
• Snakk med barna dine om det de ser i sosiale medier, serier og sanger.
• Hvis du kommer over nedverdigende reklame, kan du melde fra til likestillingsorganene, som har rett til å kreve at den trekkes tilbake.
• Hvis du er utsatt, husk at du ikke trenger å passe inn i noen mal for at beretningen din skal være troverdig.

De første juridiske stegene i Alicante når volden slutter å være symbolsk

Symbolsk vold er ikke en straffbar handling i seg selv, men den baner ofte vei for atferd som er det: fornærmelser, kontroll, ydmykelse i sosiale medier eller trusler. Når dette skjer i forholdet ditt, har du disse ressursene i Alicante:

• Gratis, spesialisert juridisk rådgivning for ofre for kjønnsbasert vold (art. 20 LO 1/2004), også før du anmelder.
• Kontoret for bistand til kriminalitetsofre i Alicante (Oficina de Asistencia a las Víctimas del Delito, OAVD), i 1. etasje i samme bygning, som gir veiledning og informasjon selv om det ikke er inngitt noen anmeldelse.
• Kontoret for anmeldelser og bistand til ofre for kjønnsbasert vold (Oficina de Denuncias y Asistencia a las Víctimas de Violencia de Género; avenida de Aguilera, 53), hvis du bestemmer deg for å anmelde.

Stereotypier veier også tungt i selve saken, i begge retninger. Derfor sørger vi i firmaet for at bevisvurderingen bygger på fakta og ikke på fordommer, enten vi forsvarer et offer eller en mann som er anmeldt. Hvis du trenger beskyttelse, søker vi om et passende besøksforbud. Her ser du hvordan du anmelder i Alicante og hva du gjør hvis du er anmeldt for kjønnsbasert vold.

Ofte stilte spørsmål

Hvem skapte begrepet symbolsk vold?

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu. Han utviklet det i studiene sine om utdanning på 1970-tallet og anvendte det på forholdet mellom menn og kvinner i Den maskuline dominansen (1998). Det beskriver en form for dominans som utøves gjennom språk og forestillinger, og som oppfattes som naturlig selv av dem som utsettes for den.

Er symbolsk vold straffbart i Spania?

Ikke som sådan. Det er en diffus form for vold uten en bestemt gjerningsperson. Men enkelte av uttrykkene har rettslige konsekvenser: nedverdigende reklame er ulovlig og kan trekkes tilbake, og budskap rettet mot en bestemt kvinne kan utgjøre straffbar forfølgelse, ærekrenkelse, nedverdigende behandling eller deling av intime bilder.

Hva har det med kjønnsbasert vold å gjøre?

Symbolsk vold normaliserer ulikhet og kontrollerende atferd, noe som gjør det lettere for andre former for vold å bli tolerert eller bagatellisert. Derfor inneholder organisk lov 1/2004 bevisstgjøringstiltak innen utdanning, reklame og medier i tillegg til strafferettslige og beskyttende tiltak.

Kan stereotypier påvirke en rettssak?

Ja, hvis bevisvurderingen bygger på forutinntatte oppfatninger om hvordan et offer eller en tiltalt burde oppføre seg. Rettspraksis krever at hver sak vurderes ut fra sine bevis. Et solid faglig forsvar hjelper til med å identifisere og tilbakevise argumenter basert på stereotypier, uansett hvilken side de rammer.

Hvis du har vært utsatt for vold, eller hvis du står overfor en anmeldelse og mener at du blir dømt med fordommer, kan vi hjelpe deg. Se sidene våre om forsvar av kvinner som er ofre, forsvar av menn som er anmeldt og digital vold og trakassering på nett, eller skriv til oss på WhatsApp på 607 449 491, tilgjengelig 24 timer i døgnet.